Tesla Suv - en bil kun for menn

Jeg hadde en Mercedes Benz B-modell, hvit sådan, som jeg syntes var veldig kul, helt til jeg kjøpte meg en splitter ny campingvogn, en super liten snerten sak på 750 kg. Den hadde soveplass til tre (oss jentene), kjøkken og toalett/bad. Det eneste jeg manglet var hengerfeste! Jeg hadde bilen min på service hos Bertel O. Steen og spurte om de kunne sette på hengerfeste og hvor mye det eventuelt ville koste. Svaret var ja, de kunne gjøre jobben og det ville komme på kr. 13.500,-. Ok! 

Dagen før jeg skulle levere bilen til verkstedet fikk jeg en mail fra BOS om at de allikevel ikke kunne sette på hengerfeste på min Mercedes, i så tilfelle måtte ett eller annet med kjøleelementet byttes ut, og det ville koste kr. 35.500,-. Altså ikke verdt det på den bilen jeg hadde, som var en 2011-modell. Derfor tenkte jeg at jeg måtte selge min bil, det var i hvert fall det jeg ble anbefalt, og kjøpe en bil som hadde hengerfeste.

Min flyveleder (samboer) hadde allerede en Subaru av en skrabb, som ikke var EU-godkjent, en Ford Focus El-bil og en motorsykkel uten sidestykke, men han sa at han kunne selge de to bilene han hadde og så kunne vi kjøpe en familiebil som begge kunne bruke, og som kunne trekke den fanzy campingvognen min.

Jeg solgte min bil og tapte kr. 24.500,- i forhold til hva jeg hadde i lån, men det skulle flyvelederen hjelpe meg med. Flott!! Noen få dager etter at jeg hadde solgt min bil kjøpte han en ny bil, "le familiecar"! 

Nå har det seg slik at jeg skal på en jobb i Buskerud neste uke, og hvilken bil skal jeg da kjøre? Subaruen er fortsatt ikke EU-godkjent (det har han ikke fikset), Forden har ikke hurtiglading og går ikke til Sandvika og tilbake en gang, og Teslaen, ja den får jeg ikke kjøre!

Så da var forslaget hans at jeg skulle spørre min sønns kone om å få låne hennes bil!

 

 Not a car for women!!

Ensomhetens dyp

Dypt der inne

sitter Ensomheten,

helt alene.

Ingen trøster og

ingen forstår,

for ingen vet veien

inn til det store dypet.

Bare de som selv

er der inne,

men de orker ikke å trøste

de orker ikke å forstå,

og de finner ikke 

veien ut igjen.

En ung Boy George-fan møter sitt idol (1988)

Hva er det man ikke finner på loftet foruten gamle kofferter, brev og kjoler? Jo, gamle bilder!

Rundt den tiden da jeg begynte på ungdomsskolen ble jeg ekstremt fan av Boy George, frontsangeren i Culture Club, 80-tallets store kultband. Det var på midten av 1980-tallet og jeg var helt besatt! Da jeg var 16 år ville jeg reise til London, for jeg hadde lest i et TOPP-blad at Boy George bodde på Hampstead Heath i London. Jeg pleide å sminke meg som Boy George og det var ekstra gøy å ta bilder med full sminke.

 Meg og mitt idol.

Nå hadde jeg også lyst til å bli hudpleier og fant en skole i London som jeg ville søke på. Mamma ble med til London i april 1988, etter at jeg hadde søkt om opptak på Steiner Beauty School, og var kalt inn til intervju der. Vi gjorde det vi kom for og jeg ble tilbudt plass på skolen. Siden mamma skulle tråle rundt på muséer i London, dro jeg en tur til Hampstead Heath for meg selv. Jeg fant gaten Boy George bodde i, og det var nok for meg.

 Gaten der Boy George bodde.

Da jeg sto og tok bilder av gaten, og huset til Boy George, kom det en mann gående opp trappen til inngangsporten. Det var akkurat i det jeg sto foran inngangsporten selv. Jeg holdt på å svime av!! Mildt sagt. Det var jo Boy George! Hvem skulle tro det? Jeg forholdt meg rolig og spurte om jeg kunne få autografen hans, noe jeg fikk.

 Boy George sin autograf.

I all sin høflighet spurte jeg om å få ta et bilde av ham, hvilket jeg også fikk, før han smatt inn av døra i porten.

Dette bildet var jo egentlig ganske unikt, for det var ikke ofte vi så Boy George uten sminke og parykk på den tiden. Jeg hadde forholdt meg helt rolig, og da jeg kom hjem fra London og fortalte hva som hadde skjedd til min daværende beste venninne, ble hun helt i hundre (hun var nemlig også en ihuga Boy George-fan. Kanskje mer enn meg!)

Gjett om hun syntes at det var urettferdig at jeg hadde fått møte det store idolet vårt! 

#idol #boygeorge #fan #ungdom #1980 #1980tallet #cultureclub #london #hampsteadheath

Gammeldags "nettmobbing" - BREV

  Du har fått brev!

Koselig konvolutt på brev nummer to! "Du er en dritt", "TOSK", "STYGGA", BORTSKJEMTE LILLE DRITT"......!

Ja, min samboer kommer hjem fra jobben i forrige uke og jeg har så mye å snakke om, som vanlig. Nå holder vi på med å pusse opp loftet vårt, da blir det en del rydding i gamle poser og esker, som har fulgt med siden jeg var barn. Her om dagen fant jeg noen brev som jeg fikk fra to tidligere klassevenninner etter at vi hadde flyttet fra Kongsvinger til Tønsberg. Jeg lurer på hvordan jeg tok det den gang, i en alder av 12 år, siden det var ganske ille å lese det som 45-åring også. Sofie var en jeg hadde ansett som min beste venninne da vi bodde i Kongsvinger fra jeg var 8 - 10 år gammel.

Vi leser mye om nettmobbing i dagens samfunn, med internett og alle mulige sosiale medier. Det er lett å tenke at det før i tiden var knuffing og stygge ord ute i skolegården, og kun det. Ja, jeg husker at jeg gikk en stor omvei for å unngå Lene da jeg skulle gå hjem fra skolen i tredje- og fjerdeklasse. De stygge ordene kom nesten daglig, men ikke alltid. Mamma har fortalt meg i voksen alder at jeg ikke ville gå på skolen da vi bodde i Kongsvinger. Den gang fortalte jeg ikke hva som var årsaken til at jeg ikke ville gå på skolen, det var ikke så lett å fortelle om denne slemme jenta til mamma eller pappa. Og det er sikkert derfor det er så mange unge i dagens samfunn som ikke forteller sine foreldre at de opplever mobbing på skolen eller nettmobbing på fritiden. Det er ikke lett å fortelle til andre at man får slike kommentarer og at noen mener så dårlig om en! Trist!

Jeg har valgt å dele innholdet i de to brevene jeg fikk med dere: 

Brev nummer en: "Rita! Hvordan har du det? Vi har det bare bra. Jeg (Lene) har lest de brevene du har sent til Sofie. Der sto det: Jeg savner deg, du må flytte til Tønsberg og på et julekost sto det: "Hilsen "din" veninde Rita". Du må ikke tro du kan ta ifra meg Sofie, skjønner du. Og viss du abselut ikke gir deg med og tro det, kan vi kjempe om henne eller slåss om henne Du bestemmer!!!! Her er noen ord fra Sofie: når jeg var hos deg i jula så sa du at du ikke gadd å ri, men det var ikke derfor, men du tørte rett og slett ikke!! P.S. Du må ikke tro at du er bedre enn oss til å ri! P.S. (Du må ikke tro jeg kommer til deg mer. Din bortskjemte ODIN). Jeg er enig med Sofie. (Du  skrive og svare om vi skal slåss om henne eller kjempe på en anen måte. Sofie sa at du hadde sagt: Jeg har ingen beseveninde. Men jeg tror du holde på å si "Sofie". Men da tar du totalt feil. FOR HU ER MIN NÅ OG ALLTID. Du hadde også skrevet: Er Lene grei nå? Ja hun er grei nå. Og det har hun altid hvert og kommer til og være. BASTA. (Hilsen Sofie) Hva har du svar på Jon? Vi skjønner ikke hvordan smak han har. SKRIV SNART (Skriv brevet til Sofie). Hjertelig Hilsen Sofie og Lene (To besteveninder) (Ola) og (Terje) (Vi har to pene kjærester)"

Brev nummer to inneholder mange av de samme frasene og kallenavnet "Odin" igjen, og "Din nydelige fæle drittunge", "Lene er i hvertfall bedre en deg til og ri ikke sånn pyse" og "Jævla hore".

Det jeg tror alt handlet om her var at jeg hadde fått min egen ponny, og det næret nok opp til mye misunnelse! I dag kan man lese i media at ting som blir skrevet som anonyme kommentarer er mye verre enn de kommentarene jeg fikk i disse brevene. 

#mobbing #nettmobbing #skoledagen #venner

Les mer i arkivet » September 2017
Flyvelederfrue

Flyvelederfrue

45, Tønsberg

Hjemmeværende om dagen (høres spennende ut?), har en samboer som jobber som flyveleder (dvs jobber skift og jeg vet aldri når han kommer eller går), vi har to jenter sammen og en enebolig med herlig hage. Ellers har vi en gutt hver fra tidligere, som begge har flyttet ut. Dagene går til stell av hus og hage, og det blir jo i grunnen litt kjedelig dag etter dag. Jeg elsker oppussing av hus, interiør og hagearbeid. MEN, så svarer jo hverken vegger eller blomster når man har mye å snakke om, og mannen min er ofte sliten etter en lang arbeidsdag med piloter i øret hele dagen, så kommer han hjem og har en skravlesyk dame. Da tenkte jeg nå; "Jeg lager en blogg!!" Ja, dette vet jeg ingenting om! Har knapt lest en blogg, annet enn noen få som har blitt linket til på Facebook. Jeg er utdannet sosiolog, har jobbet som statist i Hotell Cæsar i fire år i yngre dager, og før det jobbet jeg både som modell og make-upartist/sminkør. Alt med foto har alltid vært gøy, og i dag har vi enorme muligheter med internett. Ellers har jeg gitt ut fire barnebøker fra eget forlag og en dvd som omhandler massasje og gymnastikk for ansikt og hals.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits